tirsdag, september 22, 2009

Reisesukkertøy


Da jeg var liten, var "reisesukkertøy" et begrep. Det var ekstra store sukkertøy, gjerne av denne typen, som lå i hanskerommet, klare til å redde en lang biltur og synkende humør. En gang reddet de til og med dagen til en innbruddstyv -sammen med en neve småpenger var sukkertøyene alt han fikk med seg. Men man er jo i overkant optimisisk hvis man tror det er noe særlig å hente i en gammel Lada...

mandag, september 21, 2009

Chocolate Spoon Cake


Mer sjokolade enn kake, veldig mettende -og veldig god... Men jeg synes vel man kan forvente av et sted som tar mål av seg å leke kafé og serverer kakestykker til en femtilapp, at de faktisk har tallerkner å servere disse kakene på, ikke bare papplater.

Gi meg et hjem!

Jeg vandret inn på senteret og ante fred og ingen fare, og hadde ingen planer enn mat og strømper. Da hørte jeg noen gråte av ensomhet og der, på 50% avslag-stativet utenfor veskebutikken, hang en stakkars veske og ønsket seg et nytt hjem. Hvordan kunne jeg vel nekte den det...
.

Lilla blader og en lomme utenpå...


...og rosa blomster inni. Og plass til alt man trenger å ha med seg. Alt er lagt til rette for et langt og lykkelig samliv.

torsdag, september 17, 2009

Jesus Christ Superstar



I går skulle måneder med oppsamlet skepsis og tvil bekreftes eller motbevises -jeg skulle se Jesus Christ Superstar med Hans Erik Dyvik Husby (aka Hank von Helvete) i tittelrollen. Og det ble vel mye som jeg forventet, og som mange av anmelderne også har påpekt -han er ingen stor skuespiller, og stemmen er heller ikke direkte saliggjørende i mine ører. Det er også gjort en del valg og tolkninger jeg ikke helt skjønner -Pontius Pilatus som SM-politidame, for eksempel. Men som alltid er jeg full av lovord om Frank Kjosås som spiller Judas, han er verdt hele forestillingen.



Jeg lærer alrdi å ta med meg skrivesaker på teater, men jeg fikk skrevet ned litt tanker og inntrykk da jeg kom hjem. Det er gjort et forsøk på å sy det litt sammen her...

mandag, september 14, 2009

Gå og stem!

(Bildet er lånt fra Lier kommune )

Vi har stemmerett i Norge, ikke stemmeplikt. Men velger du å ikke benytte retten til å stemme og si din mening i valget, velger du også bort retten til å klage over resultatet de neste fire årene. Du har mulighet til å være med på å bestemme hvem som skal bestemme -bruk den muligheten. Godt valg!

lørdag, september 12, 2009

Mozarts skål


Jeg er ikke akkurat noen stordrikker, men da jeg fant denne mini-flasken med Mozart-likør på tax-free-butiken i sommer, fikk den bli med hjem. mest fordi det sto sjokolade på den...


Den viste seg å være en mørk sjokoladelikør -og blir nok med hjem i større utgave neste gang anledningen byr seg... (Driver jeg forresten ulovlig alkoholreklame nå? Uff da...)

fredag, september 11, 2009

Molekyl-søvn


Da jeg gikk på skolen, hendte det at vi fikk leke oss med molekyl-byggesett i naturfagstimen. Plastkuler i forskjellige farger representerte atomene, som kunne kobles sammen med gummidingser. Noe sier meg at Ikea-designeren som står bak det nye sengetøyet mitt også har vært borti sånne byggesett...

torsdag, september 10, 2009

Lang dags ferd mot opera...

Gårsdagen var av det lange slaget. Allerede 06.29 (*gjesp*) entret jeg toget sammen med alle pendlerne. Jeg har tatt mye tog til Oslo de to årene jeg har bodd her, men jeg har aldri før opplevd at det har vært fullt før Ski. Nettopp Ski var mitt første delmål, dog ikke for noe mer spennende enn togbytte. Kollektivtransporten innad i fylket er nemlig ikke så mye å skryte av, skal man fra indre til ytre er som regel det enkleste (les: eneste) å dra via nabofylket. En vittig sjel fra de ytre deler av enfolden hevdet en gang at det var helt bevisst -man ville jo sørge for å holde indreboerne isolert... Men jeg vil ikke isoleres -mer kollektivtransport til folket! (Stem SV!).



Glomma i morgenlys. Som de lokalkjente sikkert ser -målet for min tidlige utflukt var plankebyen Fredrikstad, nærmere bestemt fylkesbiblioteket. Her ble vi opplyst og inspirert og informert om et nytt og spenende lesestimuleringsprosjekt. Dessuten kom en veldig entusiastisk og engasjerende Hilde Hagerup og og kåserte rundt lesing. Veldig underholdende og treffende -og jeg flirte litt ekstra da hun kom inn på å være tenåringsjente og hete Hilde og være misunnelig på andre med mer eksotiske navn. Been there... ;)


Etterpå fikk jeg tid til en lesestund i sola mens jeg ventet på toget. Lektyren for tiden er Janet Wallachs Desert Queen, en biografi om Gertrude Bell.



Ved fergestedet. Jeg kan jo ikke sitte ved elven i Fredrikstad uten å tenke på Gerd Brantenberg...

En togtur senere var jeg i tigerstaden og tok en "bare se og ikke kjøpe"-runde på Indiska, Din sko og H&M, før det ble isbar og mer Gertrude Bell i ørkenen. Etterhvert fikk jeg selskap og det ble middag på Dinner -ikke noe dårlig valg. På vår post-middag-rusletur mot Aker Brygge oppdaget vi at strømmen hadde gått i flere kvartaler -sikkert spesielt festlig for alle som jobbet på spisestedene i området. Jeg overhørte en kelner forklare at de dessverre bare kunne servere kalde retter og desserter...


Kveldens hovedmål var Gamle Logen og Operafestivalens gallaforestilling. Kjente og ukjente arier og duetter framført av dyktge sangere i flotte omgivelser -det kunne jo ikke bli annet enn vellykket. Særlig imponert ble jeg over Gjøril Songvoll (fantastisk navn for en sanger) -en av de vakreste sopraner jeg har hørt. Mer av henne, takk!



Jeg vil også ha sånn underholdning i lunsjen...

Not your day


Sånn er det bare... ;)

onsdag, september 09, 2009

Operakveld



I kveld er jeg på operagalla i Gamle Logen. Pavarotti kommer neppe, men litt Puccini kan man vel håpe på...

tirsdag, september 08, 2009

Transport

Ukas Mandagstema er TRANSPORT.

Ok, så er dette et gjenbruksbilde (og nok et feriebilde), men svevebanen i Wupperthal må jo være det kuleste transportmiddelet jeg har vært borti -nummeret før berg-og-dalbane. Tenk å ta denne til jobb hver dag...


Ørkenes skip er jo også et transportmiddel -selv om akkurat dette eksemplaret primært består av pappmasjé og er bosatt i kjelleren på Aalto-teateret...

Nerd

Noen dager føler jeg meg ekstra nerdete. Når Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift dumper ned i postkassen, er det en sånn dag...

mandag, september 07, 2009

Teselskap


Sommerens innkjøp må jo brukes også - her er (det nye) bordet dekket med H.C. Andersen-servise og etasjefat fra Indiska (samt et utvalg av sommerens nye teer i teesken bakerst).


Muffins med sitron (Nigella-oppskrift) og muffins med banan og blåbær (SHdir-oppskrift)

søndag, september 06, 2009

Glitterfeminisme

Feminisme debatteres i media igjen, og denne ganger er ordet glitterfitte. Jeg har ikke helt fått taket på hva de egentlig vil (og det har visst ingen andre heller) -jeg får mest assosiasjoner til historien om hun som skulle vaske seg litt ekstra før et besøk hos gynekologen. I farten tok hun datterens såpe med glitter, og ble belønnet med kommentaren "Jeg ser du har pyntet deg i dag" fra gynekologen...

Derimot fant jeg glitter i andre former da jeg var på Tivoli i København i sommer og skulle finne en t-skjorte til Lille Ville -min lille niese på halvannet år. Butikken jeg fant hadde to versjoner -en lyseblå med Tivoligarden både foran og bak og en rosa med en glitrende (prinesse)krone. Lyseblått og rosa, guttemusikken og prinsessekrone -kan man gjøre det mer tradisjonelt?

Om noen skulle være i tvil -Lille Ville fikk selvfølgelig den stilige, lyseblå versjonen -med sjefsgardisten og små fotspor foran...


...og hele orkesteret vandrende bak.

Og når jeg først er i gang med å være irritert feminist, så er dette ganse kraftig lavmål. At en journalist i en i utgangspunktet relativt seriøs avis kan få seg til å si ting som: Det er mer fornøyelig å se to lekre jenter bokse, enn å glo på gutter som løfter vekter. Og det er mer interessant å se den fryktelig fotogene programlederdama Anne Rimmen løpe på tredemølle for å bli Birkebeiner-babe, enn det er å se Abid Raja lære golf. er egentlig gansker sjokkerende, uansett hvor mye han prøver å fremstille det som et forsøk på å være morsom.

fredag, september 04, 2009

Lapp på lapp -del 1

Da jeg sydde gardiner i vår, fikk jeg en del stoff til overs. Planen er at restene skal gjenoppstå som lappeteppe md tid og stunder.


Stoffet er kuttet.


Trinn 1.


Trinn to.

Fortsettelse følger...

torsdag, september 03, 2009

Ikke akkurat Romanoff-jordbær



På danskebåten i sommer hadde de en dessert som het Romanoff-jordbær -appelsinlikørmarinerte jordbær med krem og sjokoladespon. Jeg vet ikke helt hva den russiske tsar-familien hadde med saken å gjøre, men det er forsåvidt ikke så viktig. Det viktige var -kunne den gjenskapes hjemme? Og ville det blir like godt? I kjent "man tager hva man haver"-stil ble appelsinlikør byttet ut med presset appelsinsaft og rom, krem med vanlijeis og elegante sjokoladespon med sjokolasesaus på flaske. Tsar-jordbær ble det nok ikke, men de var definitivt adelige...

onsdag, september 02, 2009

Dagens husmoranbefaling


Ikeas gave til alle oss med lite bad og generelt dårlig tørkeplass -et tørkestativ i 4 etasjer, med 8 klaffer som brettes ut og inn etter behov. Sommerens beste kjøp...

tirsdag, september 01, 2009

Tro

Ukas Mandagstema er TRO. På engelsk har de gjerne hjertet dinglende ut av ermet, her har jeg troen min i hånda...


Det gullfargede krusifikset i midten er kjøpt i en bruktbutikk på Fuerteventura. Alltid når jeg kjøper brukte ting, men særlig når jeg kjøper smykker, lurer jeg på hvor de har vært før, og hvem som har eid dem. Kanskje har dette tilhørt en gammel og svartkledt spansk señora?

The Autobiography of Alice B. Toklas

Gertrude Stein - The autobiography of Alice B. Toklas
Alice B. Toklas var Gertrude Steins livspartner (og forøvrig mest kjent for sine hasj-brownies). De bodde sammen i Paris i før- og mellomkrigstiden og omgikkes store deler av kunstnermiljøet der. For ordens skyld -boka kalles Alice B. Toklas selvbiografi og det er hun som er jeg-fortelleren i boka, men den er skrevet av Gertrude Stein og hamdler vel så mye om Stein som om Toklas.



et er ikke så lett å holde oversikten når man leser. For det første er boka smekkfull av (kjente) navn. Noen, som Picasso, er gjengangere, andre nevnes bare i en bisetning eller en anekdote for så å forsvinne igken, eller plutselig dukke opp på ny 30 sider senere uten noen ny presentasjon. Kronologien er ganske tilfeldig -det starter kronologisk, men så kommer fotelleren på en anekdote knyttet til en av personene som nevnes, eller noe som skjedde ved et annet møte 15 år senere, eller noe som skjedde som en følge av den hendelsen det egentlig fortelles om, og så fortelles litt av den historien -"but more on that later", og "later" kan være neste side eller et helt annet kapittel -før man vender tilbake til det de egentlig var snakk om. Det er fort gjort å miste tråden. I tillegg har Stein en ganske spesiell skrivestil, ikke minst hva tegnsetting og kommaer (hun så ikke poenget med dem...) angår.

Ser man bort fra dette og klarer å hengen noenlunde med i svingende, er det en veldig interessant framstilling om livet i kunstner-Paris, og gir meg en viss "Eia var jeg der"-følelse. Ettersom det er en selvbiografi (selv om man kan diskutere hvilket "selv" det egentlig er snakk om), er det på ingen måte en objektiv fortelling, men absolutt en spennende.