mandag, august 31, 2009

Så reiste jeg til Kristiansund...

...men i motsetning til Knutsen og Ludvigsen hadde jeg en særdeles god grunn -endelig skulle jeg se Donna Bacalao. Viljen var sterkt til stede i fjor også, men da hadde jeg ikke mulighet til å dra (fordi jeg hadde billetter til Which Witch, så det var vel strengt tatt ikke så veldig synd på meg...).

Gjensynet med nattbussen, som jeg i en periode kjørte mye, var smertefritt og med overraskende mye søvn (uten at det forhindret et og annet skikkelig fniseanfall og dårlig humor i løpet av helgen). Kristiansund hilste oss med regn og stengte dører, men vi fant en åpen matbutikk og en tørr døråpning hvor vi kunne ha frokostpicknik.

Etter frokosten, som ble ledsaget av regndrypp og rare blikk fra tilfeldige forbipasserende, ble det en aldri så liten runde på det lokale kjøpesenteret. Dagens fangst ble to jakker, en av den typen farmor ville kalt golfjakke, men i lekker lillafarge og med hullmønster (kjøpt primært fordi jeg fryktet en kald kveld), den andre grå med sjalsfront (og på salg -alltid et pluss). En strekk på en pent oppredd (det varte ikke lenge) hotellseng gjorde godt før vi vandret videre.

Da var det blitt sol og blå himmel! :) Fjordutsikt hadde vi også...

Etter en rask middag inntok vi Donna Bacalao-bussen (bildet er tatt søndag, da vi dro utover lørdag var været fortsatt tørt) iført lag på lag med klær og medbringende regnponchoer, sitteunderlag, votter og enda mer klær.

Øyan dæm e brunar enn kakao
Dæm kalle ho for Donna Bacalao

Amfiet på Vikaneset. Vi satt helt bakerst; etter å ha lett forgjeves etter plassene våre, henvendte vi oss til en plassanviser og fikk det ubehagelige svaret "Det ser ikke ut til at disse plassene finnes...?" Ikke det man helst vil høre... Men det ordnet seg, plassene fantes -bare ikke der de burde vært. Etterhvert kom regnet snikende, og vi fikk bruk for alt vi hadde med av klær (og jeg skulle gjerne hatt noen ekstra sokker til å stoppe munnen på enkelte. Jeg kommer aldri til å skjønne hvorfor noen går på teater for å skravle og vandre rundt. Det er da ikke for mye forlangt at voksne mennesker skal klare å sitte i ro og holde kjeft i to timer?). Stykket i seg selv er kanskje ikke så veldig avansert, men sammen med beliggenheten og kulissene og ikke minst innsatsen til alle på scenen, ble det en flott opplevelse (dessuten snakker vi Stephen Brand Hansen (for anledningen med fantastisk ukledelige koteletter...) i en ledende rolle, og da er jeg jo alltid fornøyd *enkel sjel*).

Søndagen startet som lørdagen -sittende på en trapp mens man ventet på at noe skulle åpne... Trappen ble heldigvis snart byttet ut med kakao og chesterfieldmøbler hos Onkel, og etterhvert ble det også fergetur og regnværssightseeing på gamle trakter på Averøya, hvor det faktisk hadde kommet et spisested(!!). Middagen ble inntatt der, før det ble mer gode stoler og varme drikker hos Onkel.


Klippfiskkjerringa -Kristiansunds fremste symbol og inspirasjonen til Donna Bacalao. Vi treffer henne nok igjen neste år -da håper vi på mindre regn...

lørdag, august 29, 2009

Retur til gamle trakter

Som mange her vet, har jeg en fortid som øyboer på Nordmørekysten. Det er snart to år siden jeg flyttet/flyktet, og i helgen er jeg tilbake for første gang. Om ikke helt ute på en ytterste nøgne ø, så hvertfall til Kristiansund, med min gamle venn nattbussen. Vi har tilbragt mange timer sammen...

Hva jeg skal der? Se Donna Bacalao -klippfiskopera i spektakulære omgivelser på Vikaneset. Værmeldingen er ikke en beste for utendørsteater, men i sekken er både sjal og regnponcho, så det blir nok bra! :)

torsdag, august 27, 2009

Netthandel og handlenett

Onsdag ettermiddag ble tilbragt på Momarken, hvor jeg vandret rundt med en bamse i bæresjal på magen (alt man gjør for sine venner...) mens jeg pushet brosjyrer om bærng av barn på folk med gravidmage og/eller barnevogn, samt alle andre som så ut som om de kunne være interessert, tidvis akkompagnert av Halleluja-gutta (noe jeg vet vil fremkalle mange sukk, av misunnelse og av medlidenhet...). Men jeg kom også hjem med et par lekre nye handlenett fra Vidunderbarn:


Det grønne med blomstene er Envirosax Kids Flower Power
, det svarte som som ligger sammenbrettet foran er Envirosax Botanica 3. Stilige, praktiske og miljøvennlige. *dagens reklame* Dessuten er de, som jeg erfarte i dag, vanntette... Det andre grønne nettet er forøvrig et Wrapsaks handlenett hjerte. Heretter finnes det ingen uskyldning for å bruke plastposer!

mandag, august 24, 2009

Kirke

Ukas Mandagstema er KIRKE. Igjen tyr jeg til årets feriebilder...

Kölnerdomen. Vi skulle bare skifte tog i Koln, og ble tipset om at hvis vi fikk tid, måtte vi gå ut og se på Kölnerdomen, den skulle ligge rett ved stasjonen. Og det var ingen overdrivelse -dette bildet er tatt omtrent en meter utenfor stasjonsdøren... Dessverre hadde vi ikke tid nok (og for mye bagasje) til å se noe nærmere på den. En annen gang...

Sacre Coeur de Paris -en av de flotteste kirkene, med en helt spesiell beliggenhet og utsikt. Vi kom dit før klokka ni om morgenen, da var det nesten ingen turister der. Inne i kirken er det alltid noen som ber -det er en 24/7 skiftordning. Rett nedenfor kirken ligger forøvrig Paris' stoffdistrikt -som i tekstiler, metervare og tilbehør...

søndag, august 23, 2009

Härliga sommarhelg

Kanskje årets siste sommerhelg? Herlig var den hvertfall... Fredag etter jobb (ferdig med hovedutleveringen av skolebøker -i løpet av tre dager har jeg egenhendig overlevert bortimot 4000 bøker til over 500 elever) , innfant jeg meg hos Aase, hvor kvelden ble preget av sjokolade og Show Boat. Man trenger ikke være veldig trøtt og fnisete (selv om det hjelper) for å få mye moro ut av en førsteelsker som heter Gaylord...



Lørdag var planen å avlegge besøk i et par bruktbutikker på vår vei ned mot åpen dag på Oslo Nye Teater. På Retro på Bjølsen plukket jeg opp et lekkert 70-tallskrus med pæremønster i gult, rødt og brunt, mens fangsten på Fretex i Ullevålsveien ble en liten håndveske i svart, gull og blått glitter -den skal nok få luftet seg på en og annen teaterforestilling i løpet av høsten -og en én-posjon-størrelse ildfast form i ferskenfarget glass. Vi innså at det egentlig var nokså bortkastet å tilbringe en av årets kanskje siste sommerdager innendørs, så da utgikk teateromvisningen (jeg var dessuten der i fjor) til forel foren bydag etter innfallsmetoden. Siden vi først var i Ullevålsveien, var jo en tur innom Bjørn Ringstrøms antikvariat uunngåelig. Jeg klarte faktisk å unngå alle bokfristelser, derimot forelsket jeg meg i musikken de spilte og vandret ut med en cd med John Coltrane. Jeg begynner åpenbart å bli voksen -jeg har begynt å få sansen for jazz...



Mat må man ha - og kyllingsalat med mango og ristede cashewnøtter hos Teketopa i solskinnet på St. OLavs plass var på ingen måte en dårlig løsning.



Deretter gikk turen til DesignForum, hvor jeg fant meg lekre sko til halv pris, innom Oslo Nye for å hente billetter til Høstsonaten (premierebilletter, til og med -gøy, gøy) og videre opp til markedet på Vestkanttorget (det var en trikk involvert her, vi følte oss ikke så spreke). Den som bare hadde et helt hus å utstyre og et passelig budsjett å ta av -der var det mye stilig jeg kunne tenkt meg... Dessuten var det mye barndomsminner, jeg gikk fra bord til bord og pekte -Sånne hadde vi på hytta! -Det serviset hadde farmor! Alt i alt synes jeg at jeg utviste stort måtehold som kom derfra med bare et gammelt kjede og en serviettholder. Jeg ser for meg flere besøk der...



Dagen ble avsluttet med Harry Potter på Colosseum. Denne filmen var ikke så mørk som enkelte av de tidligere, den hadde tatt bedre vare på all humoren i boka også, ikke bare spenningen. Jeg var dog litt skuffet over Slughorn -jeg har alltid sett for meg Stephen Fry i den rollen... Dagens kaktus går forøvrig til fjortisberta i setet ved siden av meg. Før filmen begynte klaget hun høylydt over alle drittungene som alltid skravlet sånn under filmen -man gikk på kino for å se film, ikke for å skrave. Da lyset ble dempet og filmen startet, hvem var det som pratet høyest og bråkte mest i hele salen, tro...?

Søndag var operadagen -i dag skulle vi på omvisning bak scenen. I følge billetten skulle det begynne ved billettluken klokken 12 -møt opp i god tid. Vi var der i god tid vi, men det hjalp ikke så mye når dørene uansett ikke ble åpnet før 12... Litt kjedelig var det også at vi ikke fikk lov til å ta bilder annet enn i publikumsområdene, og et vennlig hint til alle småbarnsforeldre -en omvisning er ikke nødvendigvis noe for en 3-åring... Selv om vi gjerne skulle ha sett enda mer, var det spennende å få se seg om -det er et flott bygg hvor alles interesser ser ut til å være ivaretatt. Vi fikk se malerverksted og nærlager for kostymer, dansesal og bakhage(!). Kunne godt tenkt meg jobb på systuen der... Etterpå besteg vi selvfølgelig taket, og jeg holdt like selvfølgelig på å gå relativt uelegant på trynet etter å ha plutselig opdaget en av de mindre synlige kantene. Dessuten spiste vi lunsj i restautanten der -fiskesuppe til hovedrett og en essert av den minneverdige typen: Vaniljesyltet ananas med kokossorbet, sjokoladeganache og limesukker, med et lett dryss av mynte og hakket jordbær.



Mmmmmm....

fredag, august 21, 2009

Skolebøker, skolebøker...

Første skoleuke er omtrent like hektisk hos oss som som på Mysen videregående, og overskuddet til å blogge er deretter. Kommser sterkere tilbake til uka, forhåpentligvis med bak-scenen-rapport fra både Oslo Nye Teater og Operaen :)

søndag, august 16, 2009

Miraklene i Santo Fico

D. L. Smith: Miraklene i Santo Fico (The Miracles of Santo Fico)


My first Random Reading Challenge book turned out to be a disappointment. "Everybody" read and loved this book a few years ago, and I was ready to do the same.

The story takes place in a small village in Tuscany, with the usual assortment of characters and their usual hidden secres and unknown pasts. At first the book is rather charming, but then it descends into a mess of unbelieveable, improbable and illogical events and ends in a series of cliches so sugary sweet it'll have you reach for your toothbrush.

I read it in Norwegian, which means that I'm not sure who I should blame for the language, which is partly cliches and partly unnecessary complicated -the author or the translator. Both, probably. I get the feeling that the author is trying too hard to be original and creative, and most of the time he fails.

With all the intrigues and cliches, this is more soap than literature...

Feminin

Jeg har slitt med ukas Mandagstema -FEMININ. Det er et vanskelig ord å definere. Greit nok, det betyr kvinnelig, men hva er det å være kvinnelig? Feminin har på mange måter -særlig i mer konservative miljøer -blitt et slags honnørord og ideal basert på verdier og egenskaper som moderlig, omsorgsfull, myk, huslig, snill og føyelig -og selvfølgelig velstelt og pent. Ikke nødvendigvis noe mål for meg, uten at jeg går med på at jeg blir midre kvinnelig av den grunn. Jeg definerer meg selv som feminist -noe som av mange, ironisk nok, er sett på som ufeminint...



I myself have never been able to find out precisely what feminism is: I only know that people call me a feminist whenever I express sentiments that differentiate me from a doormat or a prostitute.
Rebecca West

fredag, august 14, 2009

Tikk, takk, det drypper på tak

Det var ikke bare fint vær i sommer, kan man si, heller ikke i det store ytland. I Tyskland fikk vi noen skikkelige regnskyll som ga oversvømmelser og det som verre var. Men biltur i regnvær kan også gi ganske stilige bilder.


Stormhimmel.


Uttrykningskjøretøy i kjømda.


Noe lyser grønt -men hva?


En bil? En båt? En kombinasjon?

torsdag, august 13, 2009

Tumbling Tacks


Jeg måtte se litt på denne installasjonne på Kistefos før jeg skjønte hva det skulle forestille -gigantiske tegnestifter på vei ned bakken. Kunstverket heter nettopp Tumbling Tacks og er laget av kunstnerne Claes Oldenburg og Coosje van Bruggen.


Kunstverket består av fire tegnestifter, og er snedig plassert i terrenget.


Denne har alt kommet ned bakken...


Himmelen sett fra under en tegnestift.

Verket er en del av kunstnernes Large-Scale Projects -en titt anbefales -hvor vanlige hverdagsobjekter forstørres opp og plasseres på uventede steder. En iskrem på toppen av et hus, for eksempel...

onsdag, august 12, 2009

Symbiose


Kiba -kirsebærjuice og bananjuice.


Vlaa -mystisk nederlandsk dessert et sted mellom saus og pudding. Her i vaniljeversjon og karamellversjon.

tirsdag, august 11, 2009

Barndomste

Av og til dukker barndomsminner opp på de mest uventede steder -tepakker i Tyskland, for eksempel. Den Vesle Tigeren til Janosch er vel velkjent, men hvor mange husker den vesle musa som fikk vise seg fram i Portveien 2?


mandag, august 10, 2009

Hjertets fryd -før og nå

Per Nilsson: Hjertets Fryd og The return of hjertets fryd


Å skrive en oppfølger til en ungdomsbok 15 år etter er en risikosport. Ikke bare er målgruppen ny -alle som leste og likte den første er forlengst voksne og har knapt ungdomsbøker på radaren lenger -men både verden og ungdomskulturen har endret seg ganske kraftig. Grete Randsborg Jenseg prøvde seg for noen år siden og mageplasket etter min mening ganske kraftig med Kristin + Sadiq, oppfølgeren til Nesten nær deg fra 1990. Som enkeltstående bok kan den kanskje fungere (selv om jeg mener mye om slutten), men å lese de to bøkene i sammen blir bare merkelig.

Per Nilsson kommer bedre fra sitt forsøk på en oppfølger til den prisbelønte Hjertets fryd (1992), en annerledes og språklig nydelig fortelling om en 16 år gammel gutt med kjærlighetssorg. Hovedgrunnen er antagelig at han fokuserer med på tanker, følelser og indre handling enn på omgivelsene og verden forøvrig. Fortellerstemmen ligger fortsatt hos den nå 17 år gamle hovedpersonen, og han er fortsatt like velformulert. Jeg synes imidlertid historien blir litt for tynn og forutsigbar, og slutten for enkel og usannsynlig. Riktignok er det en ungdomsbok og jeg har strent tatt falt utenfor målgruppen, men jeg gjenleste Hjertets fryd samtidig, og den har tålt både min og egen aldring godt.

P.S. De som også har lest Nilssons Anarkai, finner en liten hilsen i denne boka. Jeg er stor tilhenger av sånne detaljer...

søndag, august 09, 2009

PCen på bordet

Sommerens IKEA-kupp: PC-bordsak til å ha på fanget. Litt kjedelig farge dog, mulig jeg har en kadidat for testing av nye tekstilfarger snart...

Shakespeare & co.

Shakespeare & co er en tradisjonsrik og velkjent engelsk bokhandel i Paris, og enhver bokelskers våte drøm. Full av overfylte hyller, små rom, kriker og kroker, med en lenestol her, en seng(!) der -jeg kunne tilbragt dager der...


Den ligger i Latinerkvarteret, rett ved Seinen og Notre Dame og var veldig lett å finne så snart vi sluttet å lete... Her finnes både nye og brukte bøker, med egne hyller for verkene til kunstnerpersonlighetene som har preget -og blitt preget av -Paris.


Jeg kom meg unna med tre bøker (og tenker fortsatt på et par av de jeg ikke tok med...) - Gertrude Steins The Autobiography of Alice B. Toklas (mer om den senere), hvor hun forteller om livet i nettopp i kunstnermiljøet i Paris i første halvdel av 1900-tallet, Three lives av samme forfatter og Apple of my eye av Helene Haniff.

Neste gang slipper jeg nok ikke like billig unna...

lørdag, august 08, 2009

Putte på eventyr


Strengt tatt er dette hverken blåbær eller tyttebær, men synet av blåe og røde bær i skjønn forening får meg likevel til å tenke på Elsa Beskow. Jeg hadde en gang den boka, lurer på hvor den er nå?

Potetkaker med overraskelse

Overraskelsen er


*trommevirvel*


baconbiter!

Spennende, ikke sant? ;) Man tager en posjon litt fast potetmos, former til kaker og dytter inn baconbiter. I følge oppskriften skal man så vende dem først i egg og så i en blanding av hakkede nøtter og/eller frø -det krever en adskillig fastere potetmos enn min... Jeg fant at den enkleste løsningen var å legge litt bakepapir på flat hånd, forme en kake der, pensle med egg, drysse med nøtter og så klaske det hele i pannen, og egge og nøtte den andre siden der. Et annen godt tips er å ikke lage kaker som er noe særlig større enn stekespaden er bred -det gjør snuoperasjonen så mye enklere. Stekes ca 4 minutter på hver side. Her servert med couscous-salat, mest fordi jeg hadde noen rester å bruke opp...

Oppskriften kommer fra et gammelt nummer av Allers.

fredag, august 07, 2009

Frøken, takk!

Jeg funderer litt, etter å ha lest dette innlegget og tilhørende kommentarer, over bruken av fru og frøken ved flybillettbestilling. Joda, jeg kan se det prisippielle i det, at det er feil at kvinner må oppgi sivilstatus og ikke menn, og hadde det vært i en sammenheng hvor det faktisk kunne hatt betydning, hade nok jeg også reagert -jeg oppgir for eksempel ikke sivilstand på cv/jobbsøknad -men her er det strengt tatt mest en høflighetssak. Skal man engasjerer seg i likestillingsspørsmål, er det mange viktigere og mye mer graverende saker å ta tak i.

Det som fascinerer meg mest ved denne debatten (som dukker opp jevnlig, det er ikke en ny og grensesprengende observasjon er journalisten hat gjort), er at det gjerne er frøken-ordet mange kvinner reagerer på -det er visst det grusomste av alt å måtte opplyse om at man ikke er gift. Da virker plutselig problemstillingen mye mindre moderne og feministisk -gud forby at jeg må innrømme at jeg ikke har en mann, liksom? Jeg vil ha meg frabedt å bli kalt frue bare fordi jeg nærmer meg en viss alder - bruker man frue som standard antyder man (som mange tydligvis føler) at det å være ugift nærmest er noe annenrang man ikke bør nevne, og i mine øyne er det mye mer diskriminerende.

Små gleder


Av og til er alt som skal til for å lyse opp en litt grå jobbdag noen nye og fargerike blokker med post-it-lapper *lett å glede*

Ferieglimt #4

Siste runde med generelle ferieglimt -jeg lover... ;)


OK, så er det i overkant sært å begynne å fotografere inne på en togdo... Men se de fargene da -knall turkise vegger og rååååsa dopapir.


Så nærme Tivoli bodde vi i Køben...

Københavns nye opera.


På toppen av det tårnet har jeg vært (dog ikke denne gangen) -og hatt et skikkelig Marilyn Monroe-øyeblikk. Det blåser som kjent på toppen...



Høy vannstand + lav bro
=


Dukk!


Denne kjørte jeg ikke. En annen gang...?


Det nærmeste jeg har kommet en svart blomst.


Nei, vi matet den ikke...

torsdag, august 06, 2009

Ny innbygger i skapet

Min nye kjoleanskaffelse bekrefter en trend som har blitt stadig tydligere i klesskapet mitt de siste par årene -korte kjoler, gjerne til hverdagsbruk. "Kort" er selvfølgelig relativt, for de som vanligvis sverger til hullkort er kjolene mine rene nonnedrakten, mens for meg som de siste 10-12 årene primært har holdt meg til ankellange skjørt er alt som stopper i kne-området kort...


Små blomster på kremhvitt og gammelrosa,


større blomster på blått


og en liten rosa sløyfe i ryggen.

Grønne påfugldrømmer

Da vi var på omvisning på Aalto-teateret i Essen i sommer, kom vi i en kjorridor forbi et stativ hvor det hang lange kjoler i forskjellige varianter, alle grønne med påfuglfjær. Det var operakorets kostymer fra Figaros bryllup (så vidt jeg husker). Tenk å få stå på scene i ført en sånn -eller få være med på å sy dem...