tirsdag, juni 02, 2009

Beat for beat

Etter mange fredagskvelder med vakre (og mindre vakre) musikalske opplevelser, allsang og stor entusiasme foran tven (Jada, jeg vet at det vissnok ikke er kult å innrømme at man ser på. Om noen skulle være i tvil -jeg har aldri vært kul...), var tiden inne for å oppleve det hele på nært hold -man skulle være publikum på innspillingen av to programmer.





Publikumsinngangen. Her ble vi, etter mye venting andre steder (Møt opp senest 17.00, sto det strengt på billetten. Klokka var næremere 17.20 før vi ble hentet...) ledet inn døren, opp trappen og plassert i studio.

Noen små endringer, men stort sett veldig likt det man har sett på tv før. To pianoer, seks skjermer og speilblankt gulv -og orkesterplattform.


En i overkant slitsom fyr skulle varme oss opp og lære oss å klappe (jeg er erfaren teater- og konsertgjenger, jeg har klappet før...) og ikke minst å klappe, klemme og klå på alle fremmede rundt oss. Hurra... Han skulle også bestemme når og hvordan vi skulle klappe underveis -se jeg bryr meg... Klapping = jeg setter pris på det jeg har sett, entusiasme, intensitet og lydnivå reguleres av hvor fornøyd jeg er. Jeg er helt med på at på tv klapper man for alle, men jeg nekter å klappe taktfast og entusiastisk fordi Lene Alexandra har lirt av seg halve Bæ, bæ lille lam (ikke et hypotetisk eksempel...).

Jepp - Lene Alexandra... Her håper man på det beste -en skikkelig tenor, for eksempel, en vennlig bursdagsgave fra nrk -og hva får man? Lene Alexandra... *avstår fra ytterlige kommentarer* Derfra gikk det heldigvis bare oppover -de andre deltakerne i det prgrammet var Bertil og Ronny Georg Bertilsen fra Publiners, som var overraskende bra og sang Lars Bremnes så jeg fikk ståpels (dersom hvis så fremt i fall hukommelsen og youtube står meg bi, skal jeg legge den her til høsten), og Henning Stranden, hvis forrige BfB-opptreden var av den minneverdige sorten:

I program nummer to, etter en ny runde med klappetrening og tvungen fysisk kontakt (den pliktoppfyllende eldre damen ved min side skjønte ikke at oppfordringen om å "gni sidemannen på øreflippen" ikke var alvorlig ment, men jeg hadde heldigvis så store øredobber at hun ikke kom til...), var det Teodor Janson, Hilde Lyrån, Marte Helleseter og Ole Marten Aagenæs som sto for underholdningen. Av høydepunkter å se fram til kan jeg nevne Jansons versjon av Rosa på ball (et visst Taube-show må nok sees til høsten) og Helleseter og Aagenæs' versjon av Whiskey lullaby. De måtte dessverre spille inn en kortversjon for å få tid i programmet, men vi fikk en fullversjon først.

Sminke- og rette-på-mikrofonen-pause (det ble noen av dem...). En stadig mer hårete Trond Nagell Dahl i midten, flankert av Ole Morten Aagenæs og Marte Helleseter.

Saxofonist Frøydis Grorud sparket av seg sine knallrøde sko i pausene -det skjønner jeg godt med de hælene...

Hilde Lyrån, Gisle Børge Styve og Teodor Janson.

Regner med at programmene kommer på tv til høsten, jeg skal (kanskje) (ikke) overveie å huske å gi beskjed om når og hvor og på hvilken side jeg satt...

2 kommentarer:

Kjersti Marie sa...

All erfaring tilsier jo at du kommer til å være midt i bildet stadig vekk, samt at det vil sendes i reprise i åresvis framover...

HildeSol sa...

I know -den naturlige linselus... *ler*