lørdag, august 23, 2008

I'm singing in the rain...

Åpen dag på Oslo Nye Teater i dag, med omvisninger, åpen prøve og muligheter til å oppleve sceneregnet på særdeles nært hold -en sånn anledning kan man jo ikke la gå fra seg. Håndballjentene og Andreas Torkildsen fikk klare seg selv (og det gjorde de jo aldeles utmerket -hurra!), her var det bare å pakke paraplyen og komme seg til byen.

Først fikk vi omvisning i teaterets mange etasjer. Snekkerverksted og smie i kjelleren, hvor også vanntanken som inneholder regnet til Singin' in the Rain står. 5000 liter (nytt) vann går med hver kveld, det løftes mange meter opp og slippes så ni meter ned, på veien går det fra 55 til 22 grader og blir behørig renset og kontrollert for å unngå legionella. Det er mye man skal tenke på... Mange trapper senere, med innlagt hvilepause midtveis i skuespillerfoajéen (hvor det henger oppslag om hvor mange ganger hver enkelt av skuespillerne har falt på scenen...) underveis, kom vi til maskeavdelinger, hvor de lager kroppsdeler etter ønske og behov. Her lærte vi at en parykk sys hårstrå for hårstrå og tar rundt 40 timer å lage, og at blondt hår er dyrest og vanskligst å få tak i. Noe å tenke på neste gang jeg trenger penger...

Enda flere trapper oppover, innover og bortover var malersalen, med noen fantastiske malerier til Bitch song club, som det spørs om ikke må inn i høstplanene. Deretter trillet vi ned alle trappene igjen og inn i salen, hvor det var åpen prøve på Singin' -først første gjennomgang av tittelnummeret før det nye høstensemblet, så den nye hovedrolleinnehaveren og Kåre Conradi-erstatteren Hans Marius Hoff Mittet alene med koreografen. Sikkert festlig å prøve å konsentrere seg når det sitter en halvfull sal og ler hver gang du gjør feil...

Da han var ferdig med å sprute vann på publikum, var det vår tur. Av med skoene, fram med paraplyen og opp på scenen, hvor de skrudde på både vann og musikk. Det var imidlertid ikke så lett å både danse rundt og holde seg tørr samtidig, og enda vanskeligere å la være å danse, så jeg konkluderte med at jeg tross alt var vanntett og lot det stå til. Jeg ble selvfølgelig søkkvåt og kunne vri noen liter vann ut av skjørtet mitt etterpå, men det var det verdt -det var jo så gøy...

Jeg klarte selvfølgelig å glemme å ta med kameraet, så det ble ingen biler hverken av kostymer, kulisser, snakke-pent-maskinen fra My fair lady eller Hans Marius Hoff Mittet som Manneken Pis oppå brannhydranten. Men man har jo alltid Youtube:



Det spørs vel om jeg ikke må se stykket en gang til etter dette...

mandag, august 18, 2008

Se -den blomstrer!

I begynnelsen av måneden viste jeg fram en liten knopp på kaktusen min. I går kveld slo den ut i full blomst -og for en blomst! En velduftende kjempeblomst på en lang stengel. Den har allerede begynt å henge med hodet, så jeg er glad jeg var hjemme i går. Nå er jeg bare spent på om jeg får en kaktusfrukt også...





søndag, august 10, 2008

Gresskarsylting

Siste kasse fra Kolonihagen brakte to små grønne gresskar -ikke det jeg bruker mest av til vanlig. Da er det greit å ha en kokebok eller fjorten å ty til... Løsningen fant jeg i denne:




Konservering av Oded Schwartz (Teknologisk forlag). Søtsyltet grønnsaksgresskar med ingefær skal i følge boka være godt i fruktkaker og til iskrem, oppdatering kommer når det er testet (til Halloween eller deromkring..)

Oppskriften, for de nysgjerrige sjeler jeg vet er der ute:

1,5 kg grønnsaksgresskar -skrelles, renses, kuttet i biter og kokes så vidt møre.

Lake: 1 kg sukker, 5 dl vann, saft av 1 sitron, 5 cm frisk ingefær i tynne skiver, strimlet sitronskall. Kok opp, rør til sukkeret er oppløst, kok noen minutter til og ha i gresskaret. La det trekke på svak varme i 2 -2,5 time eller til gresskarbitene er gjennomsiktige. Ha gresskaret over på glass, kok opp laken og la den koke kraftig i ca 5 minutter og hell den i glassene.

Resultatet ser omtrent sånn ut:


Te-føljetongen fortsetter; dette er Lady of Tahiti fra Stockfleth's.

lørdag, august 09, 2008

Høstens føljetong -te

Høst, regn, kjølig -plutselig var det tesesong igjen. Etter at jeg fikk kloa i glasskoppene jeg har siklet på så lenge , har det slått meg hvor mange forskjellige fine farger det faktisk er på te. Jeg introduserer derfor høstens store føljetong -teens mange nyanser...



Kobbs Ljust & Fägring -svart te med pasjonsfrukt, mago, fløte og karamell (Ikea)



Eple- og kanelte fra Kremmerhuset.

fredag, august 08, 2008

Mjau -kos med meg!

Min nye venn dukket opp igjen i dag -jeg var såvidt kommet inn i skogen da hun (han?) kom løpende med et høyt mjau og et stort kosebehov. Og da jeg hadde kost ferdig og reiste meg, smøg hun seg rundt og mellom bena mine og


oppå skoene mine,


gikk foran meg


og la sg demonstrativ ned på bakken der jeg skulle gå. Oppmerksomhet er åpenbart tingen...

torsdag, august 07, 2008

En sommer er over...

Klokken 11 i dag var det slutt på ferien - da kom beskjeden om at skolebøkene hadde kommer. Med andre ord var det bare å pakke sammen og komme seg på jobb igjen...

I tilfelle kombinasjonen jobbstart, skolebøker og duskregn ikke var nok til å overbevise meg om at det er høst, traff jeg et tre med modne rognebær på min vei.


Hva er vel morsommere enn å bli møtt med tre paller med esker første dag på jobb... (svaret er selvfølgelig det meste, bortsett fra å bli møtt med seks paller, eventuelt ingen paller. Det siste hadde betydd full krise...)


Resultatet av dagens arbeid. De svarte bøkene er en ny sangbok på over 700 sider. Meg vil ha...



Fikk en ny venn på hjemveien -en særdeles kosete katt som smøg seg rundt og mellom bena mine og under skjørtet mens jeg plukket bringebær, og fulgte meg hele veien gjennom skogen. Bare litt selskapssyk?

onsdag, august 06, 2008

Men er det ikke Petter...?



Etter over halvannet år i huset med egen fauna, har jeg utviklet en ganske høy toleransegrense for småkryp (det skal litt til å bli verre enn en rotte). Jeg skvatt likevel en anelse da jeg kom inn på soverommet og så denne lille krabaten titte ut fra under senga. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at den strengt tatt ikke tittet noen steder -rigor mortis hadde forlengst satt inn. Jeg er ikke lei meg for at vi aldri rakk å bli kjent, og håper inderlig han ikke hadde stor familie...

tirsdag, august 05, 2008

FOP -foreningen for omplassering av planter

I dag har jeg lært at aloe vera formerer seg ved rotskudd. Mitt viltvoksende eksemplar av arten, som er overmoden for ompotting og så skjeiv at den må stå i et hjørne, har klart å produsere firlinger. Jeg vet ikke så mye om hva som er den korrekte måten å flytte dem hjemmefra på, så jeg bare nappet dem av, puttet dem i nye potter og håper det beste...



Chilipepperen trives også, mitt halvhjertete forsøk på å så noen tidligere i sommer ga uttelling over all forventning -jeg er nesten sikker på at jeg har fått flere planter enn jeg hadde frø til... Nå har jeg hverken bruk for eller plass til aloe vera-jungel eller chilipepper-plantasje, så om noen vil forbarme seg over en plante eller to og tilby et nytt og bedre hjem, er det bare å gi beskjed. De krever ikke så mye stell -hadde de gjort det, hadde de strøket med for lengst...



Og når vi først er i kategorien for plante-utvekster -den ene kaktusen min fikk seg et merkelig vedheng i løpet av hetebølgen. Jeg antar at det er en slags blomsterknopp, men den har jo pels? En ny krysning mellom blomst og bie??