onsdag, mars 26, 2008

Mental påske

I første kapittel av sin strålende bok "Krig og fred og religion og politikk og sånt" skriver Anne-Kat Hærland om alt hun har lest og sett i løpet av en helg.

"Alt i alt vil jeg hevde at jeg sitter inne med langt mere kunnskap nå [...] Jeg er rett og slett blitt litt ny. Det er bare så synd at det dreier seg om den type forandring som ikke blir videre applaudert i det offentlige rom. Der er det det ytre som teller, og selv om jeg etter weekendens inntak av kunnskap har kunnet føye flere nye konversasjonstemaer til listen min, hjelper det så lite.[...] Det er mulig jeg til og med har vært frekk nok til å legge på meg en kilo eller to."


En sånn påske har jeg hatt... Jeg har ikke vært på fjellet og gått lange spreke skiturer, jeg har ikke engang vært nok ute i sola til å få farge, med mindre jeg plukket opp et par nye fregner på min ene spasertur utendørs. Derimot har jeg lest Alexia Bohwins mye omtalte (og dårlige) Frognerfitter, Ian McEwans kritikerroste og nylig filmatiserte Om forlatelse og Julia Scheeres rystende biografi Jesusland, samt et ikke ubetydelig antall artikler i Aftenposten, A-magasinet og Morgenbladet. Jeg har sett to klassiske Disneyfilmer, to sesonger av Sex & singelliv
(og man skal ikke undervurdere det lærerike der heller, hverken i forhold til å tilegne seg kjennskap til kulturelle fenomener eller ren trivialkunnskap man kan bruke til å imponere med i TP. Noen som vil spille med meg?) og ymse tv-programmer, deriblandt en dokumentar fra Mount Everest, og jeg har vært både på teater (Singin' in the Rain) og klassisk konsert. Ettersom tilgangen på marsipan og de farlig gode mandeleggene fra Anton Berg er god ved disse tidene, skal man ikke se bort fra at jeg også har begått den dødssynd å legge på meg noen gram her og der. Kort sagt -en vellykket påske, selv uten synlig bevis...



Hærland fortsetter forøvrig, med en aldri så liten brodd mot Motepolitiet & co:


"Jeg savner programmet Ekstrem mental forvandling, ledet av professorpolitiet representert ved for eksempel Thomas Hylland Eriksen.[...] Hylland Eiksen ville blitt vår tids moderne professor Higgins og lært dem [f. eks. Aylar og Ariel Sharon] å bli fredselskende veltalende intellektuelle.[...] Og vi ville sukket henført og sagt at vi nesten ikke kjente dem igjen. Selv om de var helt like. Utenpå."

Det hadde vært programmet sitt det...

Bare ikke inkluder i professorpolitiet den britiske intellektuelle (hvis navn jeg ikke husker nå...) som var på Bokprogrammet i går -noe mer arrogant skal man lete lenge etter. Han hadde rett, alle som var uenige med ham tok feil (helt uavhening av på hvilket grunnlag de var ueninge), og grunnet til at alle andre tok feil var at de var ignorante. Fascinerende hvordan enkelte anti-religøse har en tendens til å bli like allvitende og ensporede som den verst fundamentalist...