mandag, oktober 16, 2017

Bilderas(1): Sommerferien

Jeg sitter stadig med en haug bilder som ikke har passet inn i noe blogginnlegg og ikke er spesielle nok til å forsvare et eget innlegg, men som jeg likevel synes verden (dvs mine fem blogglesere, hvorav hvertfall to sannsynligvis ikke alt har satt halvparten av bildene på insta) burde få se. Ergo en ny innleggsserie: Bilderaset. Første ladning skriver seg fra årets sommerferie.


Der andre bare så et vanlig trafikkskilt i Götgatan, så noen potensiale til en karusell...


Troen på Gud er menneskehjertets største skatt
(fritt oversatt etter det jeg har igjen av franskkunnskaper 20 år etter videregående). Et av mange visdomsord brukt som veggdekor på Skokloster slott, og nok et bevist på at ingen trender egentlig er nye.


Bokomslag eller putetrekk? Uansett lå det og geipet til meg i en monter på Rosenborg slott.

Rådhuset i Roskilde.
Vi trodde vi var lure da vi hoppet på toget i stedet for s-banen da vi skulle fra Køge til København for å spise middag - det gikk jo sikkert raskere. Det gjorde det slett ikke - i stedet gikk det via Roskilde. Så da spiste vi middag der...


Skulpturer på Louisiana.


Hva er vel mer naturlig at man, på et hotell med maritim profil, har veggtilveggtepper som forestiller en strandpromenade...


...og at teppet på rommet er stranda...?

fredag, oktober 06, 2017

Kulturmåned 2017: September

I september begynner det gjerne å ta seg litt opp på kulturfronter. Et par musikaler, en ny opera, klassisk musikk, kjærlighetsdikt og noen alltid like lekre tenorer, for eksempel. Og endelig har jeg funnet ut hvor konserthusets lille sal er.

Kjærlighet - Lise Fjelstad, Håvard Gimse (Nationaltheatret/Oscarshall)
Man tager Lise Fjelstad, Håvard Gimse og et flygel, samt rundt 60 publikummere og plasserer dem i Oscarshalls vakre sal. Der lar man Fjelstad lese, eller rettere sagt snakke og fortelle, kjærlighetsdikt fritt etter hukommelsen (manus og tekster og sånt er jo for pingler, selv når vi snakker om Metope...) og Gimse (med hjelp av nevnte flygel) framføre bl.a. Sibelius, Grieg og Kjempeviseslåtten. Så går man hjem i sensommerskumring langs Kongsgårdens jorder, hilser på sauene og er godt fornøyd med kvelden.

Book of Mormons (Det Norske Teatret)
General Ræv Føkkings Naken levde opp til navnet sitt! Det gjorde han ikke på prøveframsyninga uka før... Rumpeinnlegget til eldste McKinley (Preben Hodneland) i all ære (den var formfull og han visste å bruke den), med det spørs om ikke generalen vant den duellen... Jeg lo, lo mer, awww'et litt, lo enda mer, tok ansvar for applausen etter replikken Klitoris er ein heilag stad, slik lyder Herrens ord, , fniste, ble frelst av Frank Kjosås (igjen), gråt en smule, lo stadig mer og innså at å knulle en frosk er løsning på så mangt. Etter fire teppefall og taktfast stående applaus fikk jeg med meg Mormons bok fra et par smilende unge menn ute i regnværet, og nå vil jeg bare se den igjen og er skikkelig snurt over at alt er utsolgt til langt over jul (vi fikk hevet oss rundt og kapret noen billetter i desember, men det er jo leeenge til ). Nå skal liksom alle på teater, men hvor er de ellers, når gode stykker spilles for 20 mennesker på scene 3? Synes jo stamkunder burde ha en viss forkjøpsrett (selv om jeg selvfølgelig gleder meg på teaterets vegne over velfortjent suksess)...

Originalen og kopien...

Nordic Tenors - Con Amore (Chat Noir)
En kvinne har som kjent visse behov. I mitt tilfelle inkluderer disse behovene jevnlig eksponering for skjønnsyngende og velkledde tenorer, og jeg setter pris på at Nordic Tenors gjør sitt ved å legge turen innom Oslo jevnlig. Deres Con Amore-show ble sist sett på samme sted og omtrent samme tid i fjor, og jeg kan egentlig bare resirkulere det jeg sa da - Climb ev'ry mountain, Hold mitt hjärta og How great Thou art er de store gåsehudframkallende høydepunktene. Joddlernummeret er en klassiker som stadig er like morsom, men de kan godt tenkte litt mer utenfor boksen når det gjelder sangvalg, det er da de er aller best (se overnevnte høydepunkt - Hold mitt hjärta var helt ny for meg på showet i fjor). The Prayer og Bridge over troubled water er nydelige sanger, men de er sunget i hjel av nesten alle de siste 15 årene... Årets første O Helga natt allerede i september kom litt brått på, men det vil jo være feil å klage...

Oslo Rotary: Klassisk musikk - 1. kurskveld (Oslo konserthus)
Et nytt skritt på veien mor å bli kulturkjerring av første klasse - Oslo Rotarys kurs i klassisk musikk. En konsertserie som nå er i gang for 23. året - og det var en god del som hadde vært med hele veien, viste det seg. Selv var jeg debutant og så vidt jeg kunne se en av tre under 40... Programmet for kvelden var Vivaldis 4 årstider og Tsjaikovskijs rokokko-variasjoner for cello. Kammerorkesteret kom helt fra Russland i blanke, fotside kjoler i variasjoner av blågrønt (mennene i helsvart), og det må være lov å si at selv om de var dyktige var det ikke noe særlig tvil om at det var amatører. Cello-solisten var definitivt ikke amatør, han spiller visst vanligvis med Moskva-filharmonien. Musikkprofessoren som leder konsertene prøvde å snakke litt med ham om stykket, men de var omtrent like dårlige i tysk begge to...

Det har visst vore ein episode (Det Norske Teatret)
Terrorisme, revolusjon, liv og død. Tre personer forteller hver sin historie, klippet sammen med avhør av en terrorist etter utført angrep. Helt strippet, som det gjerne er på scene 3, teksten står i sentrum og er sterk nok til å gjøre det. 22. juli-assosiasjonene er vanskelig å unngå til tider, selv om det ikke er en del av stykket. Det er en forestilling som er nesten ubehagelig å se fra første rad, det kommer så tett på - men samtidig er det jo nettopp derfor jeg velger å sitte der... Og Sara Khorami er fantastisk god.

Ballerina (Operaen/Ultimafestivalen)
Ballerina er en nyskrevet opera av Synne Skouen, basert på et skuespill av Arne Skouen fra 70-tallet. Om autistiske Malin som bor på en øde fjellgård sammen med sin mor, som forlot mann og sønn og ballettkarriere for å vie livet til datteren og hennes verden. Men en fantasiverden vil før eller senere bli innhentet av virkeligheten, og det er ganske hjerteskjærende. Er det egentlig til Malins beste å være å skjermet? Hva med resten av familien? Hva skjer den dagen mor ikke lenger kan ta hele ansvaret? Malin er min arv, men kan jeg overta henne på dine betingelser? spør sønnen. Imponerende rolleprestasjoner, særlig av Silje Marie Aker Johnsen som Malin, både med fysisk skuespill og sang- og lydmessig. Instrumentene går i dialog med sangerne på en veldig fascinerende måte - og en veldig konkret måte når Malin bøyer seg over det åpne flygelet og slår på strengene.

Ballerinas scenografi

Oslo-Filharmonien med Tomter og Stasevska : Copland, Hovland, Sibelius (Oslo konserthus)
Filharmonien bød på 1900-tallsmusikkaften - Aaron Coplands Appalachian Spring Suite, Egil Hovlands bratsjkonsert Sang for det ufødte barnet og Jean Sibelius' Symfoni nummer 5 - den med svanetemaet. Mye fint både hos Copland og Hovland, men kveldens høydepunkt var gjenhøret med Sibelius - den symfonien er nydelig. Kveldens dirigent var ung og kvinne - Dalia Stasevska - og den mest velkledde dirigenten jeg kan huske. Når du skal stå med ryggen til publikum hele kvelden kan man jo gi dem noe å se på, som en lang kåpe med et stort fuglemotiv. Ved siden av kveldens bratsjsolist Lars Anders Tomter (han må da være bortimot 2 meter?!) ruvet hun ikke akkurat i terrenget, men det er som kjent ikke størrelsen det kommer an på. Hun var dessuten god til å holde på stillheten etter siste tone - det liker jeg.

Cats (Oslo Spektrum)
Det er vanskelig å ikke få litt 80-tallsvibber av Cats - det er noe med trikot-og-leggvarmerkostymene Som det meste annet ved musikalen har de neppe endret seg stort siden urpremieren i '81 - Sir Andrew er jo ikke kjent for å være veldig åpen for endringer og alternative løsninger sånn helt uten videre... Jeg hadde når sant skal sies ikke de helt store forventningene - utenlandske turnéversjoner kan være så ymse, og spektrum er ikke en strålende musikalscene - men her var det kvalitet i de aller fleste ledd. Gode sangere og dansere, skikkelig live-orkester (med intet mindre enn tre keyboards, sånn apropos 80-tall ) og lyden var faktisk bedre enn fryktet. Gåsehuden satt da Grizabella the Glamour Cat dro til på Memory (til tross for all prating, knitring, baconsvorknasing (hvem selger sånt på en teaterforetilling?!) og annen uro i salen under hele forestillingen. Publikum var dagens største nedtur og det største argumentet for å ikke dra på sånne forestilling i spektrum. Jeg hentet fram min indre nabokjerring og opplyste en unge i slyngelalder at det faktisk ikke var greit at han slang skoene sine på setet.). Man kan mene mye om Webber og musikalene hans, men mannen vet et og annet om å snekre fengende melodier.


The Jellicle Moon er tent...



Strøngren: Coco Chanel (Operaen)
Jo Strømgen Companys forestilling er figurteater og dukketeater for voksne, løst basert på Coco Chanels liv. Jeg er veldig glad jeg har lest litt om henne tidligere, jeg vet ikke hvor mye jeg hadde skjønt hvis jeg ikke hadde hatt litt bakgrunnskunnskap å henge det på. Det er mildt sagt fragmentert og usammenhengende, og teksten, hvorav mye er forhåndsinnspilt voiceover, er tidvis vanskelig å få med seg (særlig de franske replikkene...). Merkelig, men også ganske underholdende innimellom - den en nyskapende nok til å holde på interesse og nysgjerrighet den timen det varer.

Closer (Centralteatret)
Jeg har sett Closer en gang før - som avgangsforestillingen til teaterhøgskolens avgangsklasse 2009 (da med Janne Heltberg, Eivin Nilsen Salthe, Herman Bernhoft og Ingeborg Sundrehagen Raustøl) og husket åpnings- og sluttscenen, men ingenting om resten av handlingen. Litt ufrivillig fnising i første scene når Anders Danielsen Lie og Nicolai Cleve Broch møtes på et sykehus og det er sistnevnte som har legerollen - Lie er jo faktisk lege... I denne sammenhengen er han forøvrig også teaterdebutant, etter å ha vært film- og tv-skuespiller i mange år (veldig mange, for oss som husker Herman...). De to siste sidene av stykkets firkant utgjøres av Andrea Bræin Hovig og Ester Grenersen - et sterkt lag. Closer er et litterært godt stykke, elegant konstruert (av det slaget som krever tids- og stedsangivelse for hver scene for at publikum skal henge med) og med velformulerte replikker (min favoritt: -Du er gammel nok til å være stamfaren hennes!) som innimellom blir litt for flinke og gjennomtenkte til å overbevise helt som ekte dialog. De færreste tilbringer tiden med å detaljbeskrive for hverandre hvordan man møttes bare en en time tidligere... Selv sexpraten, og den er det en del av, klinger sofistikert (hvilket er mer enn jeg kan si om mannen på rundt 50 som sitter på første rad og ler tenåringshysterisk hver gang noen på scenen sier et stygt ord...). Scenen hvor Broch og Lie sexchatter (med hverandre) er forøvrig minneverdig...

Jeg rakk dessuten en lunsj &lyrikk på det norske i september også. Judy Nyambura Karanja leste først - Jeg skal lese Jon Fosse - jeg dør litt innvendig, men det skal nok gå bra. Det er fra det siste samlingen hans, Stein på stein, og jeg har plukket ut de diktene jeg syntes var - rare... - etterpå begynte hun å snakke - tilsynelatende helt spontant og uplanlagt - om Fosse og nynorsk og om å være skuespiller og hva alt dette betydde for henne, hun var så engasjert og åpen at det nesten ble litt rørende. Kjære Erik Ulfsby, om du skulle ramle innom, jeg vil gjerne ha lunsj & lyrikk i helgene også, eller hva med kveldsmat &lyrikk en gang i blant? Dessuten har det ikke vært en eneste lesekveld i høst...

Utenfor teatret sto hjorten bobleplastpakket og reiseklar - Edda skal glitre i Aarhus i høst..

fredag, september 29, 2017

Høst i hagen

Man kan som kjent ikke få alt her i livet. Jeg har en sentralt beliggende leilighet godt over bakkeplan, ergo har jeg ikke hage. Til gjengjeld har jeg generøse folk i nabolaget som har åpnet sin store og velholdte hage til glede for oss alle, helt uavhenging av om de selv er hjemme eller ikke. Min takk til kongeparet for denne muligheten som jeg ofte benytter meg av.


Jeg har for alvor oppdaget Dronningparken i år. Den delen av Slottsparken er stengt fra 1. oktober til 18.mai, så jeg var innom og tok farvel for sesongen.


Løvinnrammet gardist.


Kronprinsesse Märtha vinker i det fjerne. Jeg kan ikke for det, hver gang jeg ser den statuen er min umiddelbare tanke "Taxi!"...


Høstfargene sniker seg inn på Karl Johan bakfra.


Det blomstrer fortsatt i Dronningparken.


Dessuten dyrker slottsgartnerne kål der!



Rosenkål vokser faktisk på stamme - noe jeg til min store overraskelse oppdaget i matbutikken så sent som i fjor høst.



Enhver hage må jo ha et skikkelig lysthus...


...eller to. I enden av en sti jeg ikke kunne skjønner hvor endte fant jeg et løvsalslysthus.


Hvem trenger vel sin egen hage når man har sånt fritt tilgjengelig i nærheten...

mandag, september 25, 2017

Håndarbeidsrapport (også kalt selvskryt...)


Et langtidsprosjekt er endelig fullført - en korsstingsbrodert veske med en lesende kvinne. Kvinnen fant jeg på nett og sendte gjennom en online mønsterlagingssak, selve vesken med aida-front er kjøpt i en broderiforretning i Larvik.


Jeg måtte fylle på lageret med svart garn underveis, men de øvrige fargene er kun restegarn. Det ble litt bedre plass i broderikurven etterpå...


Dessuten har jeg strikket et sjal til - det var faktisk ferdig allerede i juni. Etter å ha brukt nesten ti år på et skjerf og halvannet år på et sjal, brukte jeg bare åtte måneder på neste - det går framover!.


Strikket med Rowan colorspun, med hullmønster og riller.


Fargespill i grønne og lilla toner - nesten ikke mine farger...


Det nye prosjektet går laaangsomt - å strikke etter diagram er en ny og konsentrasjonskrevende opplevelse. Men det hjalp da en vennlig sjel forklarte at diagrammet skulle leses fra høyre mot venstre - nå ser det i det minste noenlunde riktig ut...

tirsdag, september 12, 2017

Lønningsdag


Husk at penger skal sirkulere!

*bruker min på te, bøker og teaterbilletter, samt en og annen sjokolade*



(Jeg kan da ikke være den eneste som ikke visste at lønningen er dansk for rekkverket og derfor ble ganske lattermild da jeg fant dette skiltet på danskebåten...?)

tirsdag, september 05, 2017

Kulturmåned 2017 - august

August er en fin måned - da  starter kulturhøsten og jeg får endelig bukt med abstinensene som bygger seg opp. Jamie Cullum, stjernespekket bursdagsfest i operaen og en forhåndskikk på Book of mormon må vel sies å være en høykvalitetsstart på høsten.

Oslo Jazzfestival: Gregory Porter, Beady Belle og Jamie Cullum (Karpedammen)
Høsten ble innledet med dunder og brak og jazz-trippel ved Karpedammen på Akershus festning. Ballet ble åpnet av Gregory Porter, som jeg må innrømme at var helt ukjent for meg. Dvs, jeg hadde hørt navnet, men det stoppet der, Grammypriser til tross. Slett intet dårlig bekjentskap, behagelig stemme (litt sånn soveromsstemme, tenk Marvin Gaye), souljazz og god saksofonist. Beady Belle har jeg hørt en gang før, da varmet hun opp for Jamie Cullum på en litt for full og altfor varm Sentrum Scene - jeg hadde ståplass og var ikke forberedt på oppvarmingsband og omstendighetene var kort sagt ikke de beste. Nå gikk alt så meget bedre, jeg likte det jeg hørte og kan godt høre mer. Men det var jo kveldens avslutningsnummer jeg var kommet for - Jamie Cullum har jeg hørt live flere ganger før, og det er alltid stas. Det er faktisk 12 år siden jeg så på første gang på Kongsberg Jazzfestival, og han har ikke blir så veldig mye mer sedat med årene - her er det fortsatt høye hopp fra pianoet... 

Når sommermørket etterhvert senker seg over festningen, et hav av mobillykter lyser som små stjerner rundt dammen og allsangen tiltar i styrke på Mixtape blir det virkelig en magisk aften. Cullum selv blir såpass revet med at han plasker ut i dammen før han avslutter kvelden med en lang og improvisert sang-hyllest til Oslo og kvelden og festningen og publikum og fisken og endene (både han og Porter påpekte at det å ha ender svømmende rundt foran scenen hørte til sjeldenhetene...), med den stadig gjentatte linjen I love you, Oslo, don't you know. For den delen av Oslo som befant seg innenfor festningsmurene denne kvelden tror jeg den kjærligheten var ganske gjensidig. Når han forlater scenen går han rett forbi der jeg står, så jeg benytter anledningen til å si at That was magical og får et Thank you so much! og et smil tilbake, og da er hvertfall kvelden fullendt...

Tine feirer 30-årsdagen - Tine Thing Helseth og gjester (Operaen)
-Noen synes kanskje det er litt voldsomt å ha en så stor feiring i operaen når jeg bare fyller 30, men det er så lenge til jeg fyller 60...

Helt greit for meg at Tine Thing Helseth drar til med en skikkelig feiringskonsert allerede nå... Med seg har hun en knippe venner "som bare tilfeldigvis er verdensklasse" - som Audun Iversen, Mari Eriksmoen, Mathias Eick, Eldbjørg Hemsing og Arve Tellefsen. Sistnevnte leder salen i det naturlige allsangsvalget Czardas og spiller seg helt ned på kne - Det e itj sikkert æ kjæm mæ opp igjen... Jubilantens brassensemble TenThing dukker selvfølgelig opp (tror det er første gang jeg har fått gåsehud av brass, for ikke å snakke om det imponerende i å ha relativt avansert koreografi mens man spiller), det samme gjør Maria Mena og Ingrid Olava, og Oslo Fagottkor har også sendt en delegasjon. Helseth presenterer en del fra sin rykende ferske plate, hvor hun synger egenskrevne sanger - hun har stemme, viser det seg når de etterhvert får orden på lyden. Jeg savnet litt et felles avslutningsnummer, men salen kompenserte med spontan avsynging av bursdagssangen. Tror hun ble litt rørt...

Book of Mormon (Det Norske teatret)
Flanellograf med levende figurer. Nyklipt og striglet eldste Kjosås med stadig stivere mormonersmil. Eldste Olsen med snasen permanent og nyervervet vestlandsdialekt. Et hvitkledd mormoner-boyband (inkludert eldste Urstads retur til Det Norske) som er Afrika. General Ræv Føkkings Naken. Klitorisen er heilag, slik lyder Herrens ord. Stepping i glitrende rosa vester - for å undertrykke homofile tanker. Darth Vader, Hobbiter og smultringene fra helvete. Uortodoks omgang med hellige bøker. Påtrengende lyst til å rope Halleluja!. Store hysteriske numre og såre øyeblikk. Litt god og en del tvilsom moral. Musikalreferanser det vil ta meg hele høsten å finne ut av.

Dette var en prøveframsyng fire dager før premieren. Debuterende regissør Vidar Magnussen minnet oss om dette før det begynte. -Kanskje må vi stoppe underveis. Da begynner eg å grine, så kommer psykologen min, og så fortsetter vi... Kan berolige med at både psykologen og kleenexpakken til Magnussen hadde en rolig aften.

Gengangere (Riksteatret)Høstens første Ibsen. Dette er rett fram Ibsen, fokus på tekst og karakterer uten fikse ideer. Gjertrud Jynge (fløyelskledd i en lekker grønnfarge) er jo alltid glitrende, men den som virkelig eier denne forestillingen er Per Egil Aske - hans Engstrand er innsmigrende sleip og manipulerende. Dessverre en forestilling som vil bli husket for mobiltelefoner som stjal oppmerksomhet i sentrale scener i begge akter - til tross for den svært klare påminnelsen om å skru dem av vi fikk rett før det begynte.


Kulturbonus - når man ikke skal på jobb og kan bruke formiddagen på Det Norske Teatret med te, kake og bok på - og Jon Bleiklie Devik som leser dikt av Kolbein Falkeid.

søndag, september 03, 2017

Jane Austen på Skokloster slott


Det er ikke det at Skokloster slott. et lekkert barokkslott fra 1600-tallet, med en fantastisk beliggenhert ved Mälaren og et variert utvalg skatter å vise fram (deriblandt Arcimboldos grønnsak-portrett av Rudolf II, Vertumnus) i seg selv ikke er vel verdt en tre timers båttur fra Stockholm, men det skal vel tilstås at det var utstillingen av kostymer fra Jane Austen-filmer som var den avgjørende tungen på vektkålen da det havnet på min ferieplan i sommer...




Tidsriktig undertøy, for de som måtte lure på sånt. (For flere hverdagslige detaljer som Austen utelot, samt en god roman, anbefales Longbourn av Jo Baker)


Mr. Darcys skjorte. Den skjorten, ja...


Mr. Darcy skriver brev - med lydeffekter! At lyden av fjærpenn mot papir kom fra papirkurven ved hans side skal man vel ikke henge seg opp i...


Ikke Jane Austens skrivebord, men det er vel ikke utenkelig at hun hadde et som liknet.




Det store bryllupstablået - jeg gikk nesten i fistel av ren entusiasme...


Et dekket bryllupsbord.


Etter å ha fått med oss både nye og midlertidige (sjelden har jeg hatt så lite bruk for tekstene til  en utstilling...) og mer permanente og antikke skattene slottet hadde å by på, var et helt greit å ha litt tid til å nyte omgivelsene også, før båten gikk tilbake til byen.

Om det også har blitt Jane Austen-lesing i sommer? Mine damer og herrer, bevis A: