onsdag, august 21, 2019

Sommeren med symaskinen

Jeg har gjenoppdaget symaskinen i sommer. Eller, det riktige er vel å si at jeg har gjenoppdaget gleden ved å bruke den - den har hele tiden stått tålmodig i syhjørnet i stuen og støvet ned og ventet...


Nevnte syhjørne. Bord fra Ikea, kommode fra den gamle kjøkkeninnredningen på hytta, med rosemaling og trehåndtak ved morfar. Et par tippoldeforeldre titter ned fra gullrammene, mens en ung Chris O'Donnell stadig pryder skrivebordslampen jeg har hatt siden barneskolen.


Et tynt bomullsstoff med blå kirsebær ble en gang funnet i en restekurv i Karlstad - nå har det blitt en sommertopp.


Nederst i sykurven lå en halvferdig bluse. Siden jeg stort sett syr etter innfallsmetoden (også kalt plagget-blir-til-mens-man-syr-metoden), lå det hverken noe mønster eller ferdigklipte deler der, så hvordan jeg egentlig hadde tenkt at den skulle være er uklar, men dette er sånn den ble til slutt...


Sløyfe i nakken var ikke en del av planen på noe tidspunkt - før de to delene av kragen ikke helt møttes der de skulle og kamuflasjebehovet var akutt... Stoff fra Ikea, love-medaljong fra en forundringspose fra en bruktbutikk i Paris.  


Det var en gang to kjoler. De var høyt elsket og tidligere mye brukt, men de var også i stoff helt uten stretch og innkjøpt da eierinnen fortsatt var tenåring. År og tyngdekraft senere satt de ikke like pent, om man kan si det sånn, så nå har de blitt skjørt istedet...


Dette skjørtet har aldri vært en kjole, men lenge var det bare en stoffbit innkjøpt i Paris. Nok et prosjekt som ikke gikk helt etter planen, men jeg er likevel godt fornøyd med resultatet. (Når du står på Montmartre og ser mot Sacre Coeur, ta til høye og du befinner deg snart i stoff-distriktet med ferdigklipte 3-metersbiter på alle kanter. Den kofferten ble tung...)


Blomsterreng i høsttoner.


Det er en stund siden jeg lovet en venninne en tehette . bedre sent enn aldri...


Før og etter - det ødelagte foret har irritert meg lenge, og var overraskende enkelt å bytte da jeg først prøvde. Stoffet er muligens fra stoffbutikken i Karlstad, eller fra et helt annet sted - jeg fant det i stoffskapet, som fortsatt er ganske overfylt. Forhåpentligvis varer inspirasjonen utover høsten...

lørdag, august 17, 2019

Ferie - hjemme

Balkongliv, dyreliv, bokliv. By- og hjemmeferie kort oppsummert.


Nøtteliten bor i toppen av et tre på Vestre Gravlund, når hen og venneflokken ikke er opptatt med å danse på gaver og gravsteiner. En posør av dimensjoner, jeg fikk tatt bilder i mengder....


Kveldshimmel fra balkongen, med et ørlite hint av en månesigd.


Stemorsblomstene som hadde holdt stand siden april var klare for avløsning, det ble litt utilsiktet et blålilla (og humlevennlig) tema.


Kveldslesing ved sjøen, med Dorothy Parker og gjess.


Eksotisk innslag på menyen (eventuelt et overskudd av bokstaver - de hadde også potetermos og sjokoladerfondant...) hos kinarestauranten på Tofte. 


Leoparden var ikke på menyen...


Flere kattedyr - denne holder til i naboleiligheten og lider på ingen måte av høydeskrekk. Jeg kjenner derimot på litt angst når den spankulerer på utsiden av balkongrekkverket i 4. etasje...


Apropos balkong - ganske mange ettermiddager og kvelder har sett omtrent sånn ut.


Jeg syntes plutselig det var noe som kilte meg på foten mens jeg - overraskende nok - satt ute på en benk og leste...


En bunke bøker, en tekanne, Tour de France. Et bilde som kunne ha vært tatt veldig mange av feriens dager...


Trøst og kompensasjon når ferien er over - modne stikkelsbær på skolens busker.


onsdag, august 14, 2019

Ferie - borte

Årets utenlandsferie gikk med båt til Frederikshavn, en by jeg stort sett bare har kjørt forbi 
 på vei til andre steder, som Kolding og Kiskörös. Førsteinntrykket var at den har tidenes lengste gangvei fra båten, en rekord som fram til nå tilhørte fergeterminalen i Helsinki. Det var to toaletter underveis, det sier det meste...


Dikt på veggen i gågata - da blir bibliotekaren glad...



Bok (Lena Andersson - Sveas son), mat, handleposer, bare føtter. Standard hotellrom-seng-innhold...


Vi spiste middag mens et lite modelltog tøffet rundt langs veggene.


Pride-eplemost...?


Når det er surt (det blåser på den danske kyst - hvem kunne forutsett det...?) og vått ute og energinivået er labert, er lykken en kafé med dype lenestoler, en kopp te og en medbragt bok (Kate Bolick - Spinster) - samt et reisefølge som deler overnevnte prefeanser...


Med skipsdekk under føttene - og et solid tau i ankelhøyde. Ombord på Cuauhtemoc under Tall Ship's Races i Ålborg.



Brown paper packages tied up with strings...
Tebutikken Kronen i Ålborg pakket faktisk inn innkjøpene mine i gråpapir med rød sløyfe - denne inneholder tre pakker med a few of my favourite things, med fantastiske navn som Hav og hyld og Himmel over Skagen.


Himmelen over Skagen var ganske mørk og regnfull da vi gikk av toget der, så vi fant nærmeste teservering, før vi fant kunstmuseet og fråtset i både himmel og hav og andre vakre motiver. En plakat av P. S. Krøyers Roser fikk bli med meg hjem til soveromsveggen (så snart jeg får hengt den opp. Rammen er i det minste på plass...).


Post-ferieshopping når koffertlåsen slår seg vrang: En boltesaks...

torsdag, august 08, 2019

Tall Ship's Races i Ålborg

En dag i årets Frederikshavn-ferie hadde vi planlagt å ta en dagstur med toget til Ålborg. En tebutikk til meg, et par garnbutikker til reisefølget og ellers bare rusle gatelangs, handle litt, spise lunsj og is og se hva vi fant. Det vi fant var en flåte store seilskip - det viste seg at Tall Ship's Races var i byen...


Om ikke høyere enn himmelen, så hvertfall høyere enn tretoppene.


Det mexikanske skoleskipet Cuauhtemoc hadde flåtens største flagg...


...men Christian Radich hadde Oslo-flagg, og det slår jo det meste.


Fra foten av masten på Cuauhtemoc. De hadde åpent for publikum, så vi avla dem et besøk.



Et bittelite tau.


Mer tau - her skal man vite hva man gjør før man løsner på noe...


En forseggjorrt pullert (*slår om meg med maritime uttrykk jeg er nesten sikker på at er riktige*)


Lord Nelson av Southampton var et av de mindre og nyere skipene - og et av de mest spesielle. Det er spesialbygd for å også kunne ha mannskap med ulike funksjonshemninger, og er tilrettelagt for rullestolbrukere.


Vennligst ikke kjør på sjøen, det blir så mye styr av det...

mandag, august 05, 2019

Kulturået 2019: Første halvår

Planene om månedlige kultur-rapporter feilet spektakulært i år... Det skyldes heldigvis ikke noen mangel på kultur i mitt liv, kun mangel på blogginspirasjon og tiltak. Derfor, i et forsøk på å komme noenlunde ajour, kommer det her et mammutinnlegg som oppsummerer hele første halvår på kulturfronten. Jeg er selvfølgelig full av gode (bedre) intensjoner for høsten, men ikke hold pusten...

Elskovsdikken (Operaen)
Kulturåret 2019 ble innledet med en liten lykkepille. Elskovsdrikken er en opera av det lette slaget - man elsker kvinne, kvinne er sammen med en annen mann og måtelig interessert i dem begge, mann blir lurt til å tro på en elskovsdrikk som egentlig bare er rødvin, mann drikker seg til mot og selvtillit (og tåler imponerende like alkohol) og arver penger og alt ordner seg (bortsett fra for den andre mannen da...). For anledningen henlagt til en amerikansk high school ca 1968 - det fungerte overraskende bra (og det kan umulig være tilfeldig at solistpraktikant Astrid Nordstad som Gianetta er stylet påfallende lik Lindsay Lohan i hennes high school-filmer-periode...). Slutten blir litt på kanten når hun er den unge, sexy læreren og han er hennes elev, men til opera å være er det tross alt av de sunnere forholdene... Kveldens mest imponerende på alle måter er hovedrolleinnehaver og lærerinne Claudia Boyle, som synger strålende mens hun uanstrengt løper opp og ned trapper og tribuner i høye hæler hele kvelden - for så å komme haltende inn til applausen med såpass store smerter at tenoren overta oppgaven med å ta imot dirigenten.

Fra Oslo-scenografien. Det fantes også sofaer og en ørelappstol - de ville kledd stuen min...


Oslo (Det Norske Teatret)
Jeg kjøpte premierebillett så snart de ble lagt ut i juli 2017, så jeg var en smule utålmodig og forventningsfull da dagen endelig kom. Oslo er ikke dokumentarteater som hevder å fortelle sannheten, det er en fiksjonalisert og forenklet fortelling basert på en sann historie. Lett karikert (særlig enkelte av bikarakterene) og amerikanisert, og ikke minst presenteres en ganske så eksotisert utgave av Norge - det er alltid vinter og snøvær, vafler er viktig del av dietten og alle kjenner hverandre (Mona Juuls (Kjesti Dalseide) kostelige åpningreplikk: Dette er Johan Jørgen, frå i morgon Noregs utanriksminister. Han er gift med Marianne, som jobbar for Terje, som er gift med meg. Og frå i morgon jobbar eg for Johan Jørgen. Noreg er eit svært lite land...). Underholdende og interessant, og jeg få jo lyst til å lese mer om hva som egentlig skjedde.

Cyrano (Nationaltheatet)
Cyrano de Bergerac en av de store klassiske kjærlighetshistoriene, om mannen som på grunn av sin store nese mener seg så lite verdt å elske at han heller bruke sin veltalenhet til å sørge for at hans elskede bli lykkelig med den hun tror hun vil ha. Det kan jo ikke gå bra for noen... Bjarte Hjelmeland, for anledningen med et imponerende nesegrev, og ballettdanser Kristian Støvind med Disneyprins-framtoning (han imponerer som skuespiller, attpåtil på aleksandriner) bli til sammen drømmemannen til Andrea Bræin Hovig (som vel strengt tatt begynner å bli litt voksen for ungpikeroller?) i en fantastisk scenografi basert på stykkets berømte brev. Skikkelig klassisk kvalitetsteateropplevelse.

Oslo Rotary: Klassisk musikk - 4. kurskveld (Oslo konserthus)
Mezzosopran Astrid Nordstad (se også Elskovsdrikken lenger opp på siden...) serverer operaarier sammen med sin svært taleføre pianist Christian Grøvlen, som også spilte Beethoven. Nordstad er forsåvidt greit talefør hun også, som når hun forteller publikum om arien hun skal synge, tilhørende prinsen i Massenets Cendrillon (Askepott): -Han er egentlig litt whiney... I havet av Rotary-pensjonister var jeg den eneste som lo... Hun hadde også en helt glitrende gjenfortelling (med påfølgende framføring) av en Ravel-arie om en seksuelt frustrert kvinne med to ubrukelige elskere, som begge kommer når hennes mann er ute og stiller byens rådhusklokke. Det holde ham borte fra huset én time i uka. -Det var jo ikke lenge, konkluderte den eldre damen ved siden av meg...

Billy Budd (Operaen)
Kritikerne var stort sett enige om at operaens ubåt-versjon av Brittens testosteronfylte krig-og-sjalusi-drama var en sto opplevelse. Det er nesten så jeg ikke tør innrømme at jeg var mellomfornøyd, og egentlig syntes den var litt langtekkelig og kjedelig... Problemet med å flytte en fortelling inn i en annen tid er alltid en utfordring, særlig hvis teksten er full av konkrete referanser til tid og sted, og teksten i Billy Budd levner ingen tvil om at vi befinner oss på et seilskip sent på 1700-tallet og at Frankrike er den forhatte fienden. Det skurrer mer enn en smule når vi skal befinne oss i en ubåt under 2. verdenskrig og alt hat og alle angrep er rettet mot (det allierte) Frankrike, eller når en mann blir hengt utvendig på en ubåt (som har en kanon på dekk??), etter å ha sittet innelåst innerst, nederst i båten og sunget om måneskinnet som falle inn gjennom gluggen... Den imponerende ubåt-scenografien får den store hovedscenen til å føles klaustrofobisk med nær innpå 80 mann ombord; ulempen er at med så mange nokså likt kledde menn klemt sammen sliter jeg litt med å holde dem fra hverandre og oppfatte hvem som synger hva og når, selv fra femte rad. I tillegg til gjestesangere i de største rollene er nesten hele A-laget av norske mannlige operasangere samlet her - den delen var opplevelsen var stor.





Suor Angelica (Operaen)
Puccinis lille enakter Sour Angelica er kanskje den mest hjerteskjærende han har skrevet, og det sier jo litt... Angelica er sendt i kloster av sin familie etter å født et barn utenfor ekteskap. Tanken på barnet er det eneste som holder henne oppe, men når hun får besøk fra familien for første gang på mange år, er det ikke godt nytt i vente... Ren kvinneopera (neppe tilfeldig at den settes opp samme sesong som testosteronbomben Billy Budd), ren nytelse. Rent lommetørkle en nødvendighet.

Dido og Aeneas (Operaen)
Solister (solistpraktikantene, deriblant Astrid Nordstad i tittelrollen. Hun har definitiv hatt et gjennombrudd i min verden i år), dansere (Nasjonalballetten UNG) og musikere (Barokksolistene) forenes på scene 2 i en nedstrippet versjon av Purcells lille barokkperle. Solistene danser, danserne synger og alt går opp i en høyere enhet. Jeg vil ha flere sånne forestillinger!


Vi fikk nesten Dido og Aeneas i fanget...

Oslo-Filhamonien med Vasily Petrenko (dirigent) og Johannes Moser (cello) (Oslo konserthus)
Antonín Dvořák: Cellokonsert
Richard Strauss: Alpesymfonien
Jeg vil våge den påstand at Rogers og Hammerstein ha latt seg inspirere av Alpesymfonien til Strauss da de skrev Sound of music. Jeg hørte også et snev av Ved Rondane i Dvoraks cellokonsert, men det er mulig det er å overdrive ønsket om å se en sammenheng i kveldens fjelltema... På den annen side - Grieg og Dvorak var samtidige, de kjente til hverandre og Grieg skrev sitt stykke først...

Mare (Det Norske Teatret)
I forkant av forestillingen leste jeg i programmet at det ble sitert fra Aune Sands Jordbærmus underveis i stykket. Da utdraget kom var jeg ikke i tvil, for å si det sånn. Jeg tviler adskillig mer på dømmekraften til de som hadde med seg flere unger, hvorav den yngste ikke kan ha vært mer enn 3-4 år. Stykket er løst basert på myten om Medea som drepte sine barn, og barnedrap og sex (selv om Aune var umiskjennelig, var han ikke kveldens groveste) er gjennomgangstemaer, i tillegg til at stykket ikke har noe narrativ eller sammenheng å snakke om. Men det blir jo gøy når poden kommer i barnehagen og skal demonstrere sine nylærte ord, som rævkjørt og sfinxfitte... Forøvrig en forestilling av slaget som egentlig ikke kan forklaes, det må (og bør, hvis det kommer tilbake) oppleves.

Dottera (Det Norske Teatret)
Fugleperspektiv- og hørespillteater, som 11 år (av samme kunstneriske team) i fjor. Jeg satt igjen med tre konklusjoner:
1)Takk og lov at jeg ikke er 18 lenger.
2)Er det at jeg er skeptisk til å date menn med barn...
3)Julie Moe Sandø er igjen virkelig fantastisk god (og det blåmerket så vondt ut...).



Oslo Fagottkor : Fagott til filmen (Chat Noir)
Fagottene var tilbake med sommershow på Chat Noir! Det er et par år siden sist - savnet har vært stort og gjensynet var etterlengtet og vakkert. Film var årets tema og det dukket opp både Flashdance, Moulin Rouge og Brokeback Mountain, Leif Juster og Wenche Foss. Kveldens to store høydepunkter var de illsinte Disneyprinsessenes versjon av Cell block tango og når den voksne Dorothy drar tilbake til Oz sammen med Maria von Trapp, Mary Poppins og Eliza Doolittle - mye nyoppdaget selvinnsikt over hele linja (at Belle har Stockholmssyndrom kom vel ikke så overraskende på andre enn henne selv...).

Oslo konserthus
Oslo-Filharmonien
-med Sebastian Weigle (dirigent) og Alban Gerhardt (cello) : Haydn: Cellokonsert i D-dur; Bruckner: Symfoni nr. 9
-med Vasily Petrenko (dirigent) og Simon Trpceski (piano) : Brahms: Pianokonsert nr. 2; Sibelius: Symfoni nr. 5
-med Joshua Weilerstein (dirigent), Sonoko Miriam Welde (fiolin) : Shaw: Entr’acte; Barber: Fiolinkonsert; Stravinskij: Vårofferet
-med Vasily Petrenko (dirigent) og Nikolai Lugansky (piano) : Tsjaikovskij: Romeo og Julie; Rachmaninoff: Pianokonsert nr. 3 og Symfoni nr. 1
-med Juanjo Mena (dirigent) og Jan Lisiecki (piano) : Janáček: Den listige lille reven, suite; Chopin: Pianokonsert nr. 2; Lutosławski: Konsert for orkester
-med Arvid Engegård (dirigent) og Brynjar Kolbergsrud (trompet) : Schubert: Symfoni nr. 5; Haydn: Trompetkonsert; Mendelssohn: Symfoni nr. 4, "Den italienske"
-med Lionel Bringuier (dirigent) og Xavier de Maistre (harpe) : Ravel: Valses nobles et sentimentales og Daphnis & Chloe, suite nr. 2; Saariaho: Harpekonsert; Salonen: Helix
-med Vasily Petrenko (dirigent) og Veronique Gens (sopran) : Rimskij-Korsakov: Russisk påskeouverture og Capriccio Espanol; Ravel: Scheherazade; Respighi: Feste Romane

Oslo Rotary: Kurs i klassisk musikk
 - Ellen Sejersted Bødtker (harpe) og Oslo Meteoros Ensemble
 - Barokkveld med Astrid Kirschner
 - Eirik Grøtvedt (tenor) og Erik Haug Stømner (klaver)
 - Per Vollestad : Norsk reklamesang 1844 - 1940

Det Norske Teatret
All of me
Book of Mormon
Openberringa
Lazarus
Tante Jane
Lunsj og lyrikk:
-Joachim Rafaelsen - et eklektisk utvalg...
-Ragnar Dyresen - Einar Skjæraasen og Alf Prøysen
-Ola B. Johannessen - Hans Børli
-Judy Nyambura Karanja - Terje Føyn
-Amund Sigurdssønn Karlsen - Hans Børli

Oslo Nye
En sporvogn til begjær
Jacobsen, værsågod!

Operaen
Ildfuglen/Vårrofferet (ballett)
Barokk bevegelse (ballett)
Mahler : Das Lied von der Erde (Ingebjørg Kosmo og Thor Inge Falch, avskjedsforestilling (opera))
La Cenerentola (opera)
Mesteraften : Hvite netter (ballett)
Anne Pedersdotter (konsertant opera)



Speilselfie på Folketeatret mens man venter på Sarah Millican.

Folketeatret
Jubileumsforestilling
Sarah Millican
Kevin Bridges
Dara Ó Briain
There's no such thing as fish


Chat Noir
Ingrid Bjørnov

Litteraturhuset
Johan Harstad og Jan Erik Vold (Litteraturhuset)

mandag, april 01, 2019

Skjærgårdshelg

Helgen ble tilbragt med familiefeiring i Langesund. Mens noen gjorde en innsats for å pådra seg svømmeføtter og rosinhud i badeland, gikk andre ut for å nyte våren.


Helt strålende vårvær var det vel strengt tatt ikke lørdag, men det merkes at den nærmer seg.


Svanene klager som kjent aldri på badetemperaturen.


Hotellrompiknik.


Se nøye på trærne i bakgrunnen og gjett hvilken vei det vanligvis blåser...


Klokketårn og fyrtårn side om side. 


Foreløbig var det godt om plass på gjestebrygga - jeg regner med at det endrer seg til påske...


Neste stopp Danmark - raka vägen.


-Du som står der på brygga, du har ikke med deg noe spiselig, vel...?


Farmors retro-koffert av ukjent årgang fikk også være med på tur. Jeg skjønner ikke hvordan hun kunne klare seg med den på en ukes ferie, men det skal vel på den annen side ikke utelukkes at jeg også ville pakket lettere om ikke feriekofferten min hadde hjul.

Og forøvrig var alle enige om at det hadde vært en fin tur...